Fotosyntesen er en kjemisk prosess som er starten p\u00e5 produksjonen av mat i havet. Planteplankton skaffer seg n\u00e6ring gjennom fotosyntese og er viktig for hele n\u00e6ringskjeden som mat for andre arter. Planteplankton er mat for dyreplankton, for eksempel raud\u00e5te.
\nI fotosyntesen bruker plankton energi fra sollys og omdanner karbondioksid (CO2) og vann (H2O) til glukose (sukker) og oksygen.<\/p>\n
Fordi planktonet bruker karbon som kommer fra CO2 i lufta, bidrar fotosyntesen til \u00e5 fjerne store mengder CO2 fra atmosf\u00e6ren. Det blir oksygen til overs fra fotosyntesen, og det slippes ut i havet. Trolig produserer plankton rundt 30 milliarder tonn oksygen i l\u00f8pet av et \u00e5r. Det meste av oksygenet havner i jordens atmosf\u00e6re.<\/p>\n
Glukosen fra fotosyntesen gir n\u00e6ring til planktonet, og energien blir s\u00e5 f\u00f8rt videre oppover n\u00e6ringskjeden. Det skjer n\u00e5r planktonet spises av for eksempel sild, som igjen blir spist av st\u00f8rre fisk, andre dyr og mennesker.<\/p>\n
Raud\u00e5te er viktig som mat for fiskeyngel de f\u00f8rste dagene etter at yngelen er klekket og plommesekken begynner \u00e5 bli tom. Fiskelarvene m\u00e5 finne yngel av raud\u00e5te som er sm\u00e5 nok til at de kan spise dem. Det viser hvor viktig det er med balanse mellom forskjellige arter i havet over tid.<\/p>\n
Det er derfor viktig for forvaltningen at gytebestandene av alle arter er s\u00e5 store at de gyter over et stort omr\u00e5de geografisk, og over en s\u00e5 lang periode som mulig. Da er det god mulighet for at fiskelarver finner raut\u00e5teyngel der de befinner seg, og f\u00e5r n\u00e6ring.<\/p>\n","protected":false},"featured_media":336,"parent":0,"template":"","format":"standard","class_list":["post-197","species","type-species","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","type-seainfo"],"yoast_head":"\n